Det å kunne gi gode tilbakemeldinger er en viktig del av livet på så mange måter. Man har mange roller i hverdagen. Uansett om du er leder, kollega, kjæreste, forelder eller familiemedlem, er det helt essensielt å kunne gi både kritikk og skryt på en god måte.

Det enkleste er å gå gjennom livet uten å bry seg så mye om å gi tilbakemeldinger. Problemet er bare at det å ikke gi tilbakemeldinger er å fortelle den andre personen at du ikke bryr deg om det de gjør. Selv om det ikke er slik du mener det, så er det lett for at det er slik det blir oppfattet. 

For å skape psykologisk trygghet i en gruppe, er det essensielt å utvikle evnen til å føre gode samtaler. Dette innebærer både å lytte og snakke på en hensiktsmessig måte. For å hjelpe deg å identifisere hva slags samtale du er en del av, kan det være nyttig å sette litt ord på det. Vi har i hovedsak tre former.

• Debatt

• Diskusjon

• Dialog

For å skape virkelig effektive team, er du 100% avhengig av at medlemmene i teamet har gode relasjoner med hverandre. Skal man kunne levere på de fem punktene i forrige blogpost, må alle medlemene i teamet i det minste være på et nivå hvor man har respekt for hverandre.

Relasjonskompetanse er et sett med ferdigheter som hjelper deg med å etablere, vedlikeholde og videreutvikle relasjoner mellom deg selv og andre. Og hvis du blir virkelig flink, vil du lære deg hvordan du også bygger relasjoner mellom andre!

Skal man få til å skape psykologisk trygghet i et team, er man helt avhengig av at medlemmene i teamet både har tillit til hverandre og til den som leder teamet. Man er altså avhengig av at medlemmene i teamet oppfører seg en måte som bygger tillit.

I boken “Teamwork: What Must Go Right/What Can Go Wrong” skriver Larson og LaFasto om de fem pillarene som gjør at andre får tillit til deg.

De fleste som jobber med teamarbeid har kjennskap til Patrick Lencionis bok, “The Five Dysfunctions of a Team”. Det er en god bok, og han er absolutt inne på de typiske tingene som hindrer team fra å jobbe virkelig effektivt sammen.

Vi har valgt å snu på det, og heller fokusere positivt. For bak hver dysfunksjon, finnes det en funksjon som må være på plass for at et team skal være virkelig effektivt.

Psykologisk trygghet har lenge blitt sett på som grunnmuren i alt godt teamarbeid. Begrepet er ikke nytt, og ble lansert av psykologen Carl Rogers allerede på 1950-tallet. I dag er det Harvard-professor Amy Edmondson som blir sett på som verdens fremste ekspert på området. Hun definerer psykologisk trygghet som: 

“En kultur i et team der man kan si i fra om usikkerhet, feil eller mangler, uten frykt for

negative konsekvenser. Hvert enkelt teammedlem må føle seg akseptert og respektert for hvem de er som person og sin kompetanse.”

Det er få områder som endres like fort som teknologien. For oss som har valgt dette fagområdet som yrke, kan det være krevende å henge med i svingene. Det dukker hele tiden opp nye teknologier, nye rammeverk, nye metoder og nye programmeringsspråk.

De færreste av oss setter pris på at andre tviler på oss. At de ikke tror på det vi prøver å gjøre. At de sier vi tar feil. At vi er i ferd med å gjøre noe dumt. At de ikke tror vi har det som skal til for å lykkes. Du skal være rimelig trygg på deg selv for at andres tvil ikke skal gå inn på deg. Hvis du behandler det feil, kan andres tvil ødelegge selvtilliten din.

Mange kunder ønsker å beholde flinke konsulenter å lenge de kan. Dette gjør at enkelte konsulenter kan være hos en kunde i flere år. Etter disse årene har de full kontroll på både tekniske løsninger, organisasjonen og forretningen løsningene skal understøtte. De nyter også stor tillit etter å ha levert høy kvalitet over lang tid.

Men hva skjer når en konsulent bytter oppdrag og går fra full kontroll til null kontroll? Og fra full tillit til null tillit?

Det er lett å bli fanget av tempo, kravene og forventningene. I dette jaget er det lett å tro at vi ikke har tid til å sette oss inn i det som er nødvendig for å levere riktig arbeid med kvalitet. Hva skjer når vi ikke tar oss tid til å utvikle en felles forståelse for hva vi holder på med?

Gjennom et langt liv i konsulentbransjen er dette et spørsmål vi har har brukt mye tid på å tenke på og vurdere. Fordi vi har solgt flinke seniorkonsulenter, har kundene gjerne ønsket å holde på dem så lenge som mulig. Derfor har det ofte vært opp til konsulenten og oss som konsulentens arbeidsgiver å finne ut når det er på tide å bytte oppdrag.

Det virker som om mange har et romantisk forhold til det å starte egen bedrift. Mange ser på en slik bedrift som en forlengelse av seg selv. Det handler om selvrealisering.

Da vi startet opp Hive Consulting var vi veldig tydelig på at vi så på bedriften vi skulle bygge som en maskin. I vårt tilfelle består denne maskinen av klare strategier, tydelige prioriteringer, prosesser og systemer som understøttet arbeidet, mennesker med høy kompetanse og feedback-looper som gjorde at vi hele tiden kunne forbedre maskinen.

Å starte et selskap i krevende tider kan virke som en ulempe, men for oss i Hive Consulting har det vært en kilde til læring og vekst. Det siste året har vi gjenoppdaget gleden med å leve på knappe ressurser. Tidene har vært trange, vi har finansiert oppstarten selv, og har virkelig måttet sette tæring etter næring. Når vi satte oss ned for å oppsummere vårt første driftsår, så konkluderte vi noe overraskende med at denne mangelen på ressurser var det beste som hadde skjedd oss i oppstarten.

Står perfeksjonen din i veien for deg?

Vi er på vei inn i et nytt år, og mange av oss har planer og ønsker om å starte et nytt liv sammen med det nye året.

Mange har ambisjoner om å trene mer og spise sunnere. Andre ønsker å lære seg eller gjøre noe nytt. Lysten og motivasjonen kan være stor, men likevel klarer de færreste å gjennomføre. Hva kommer det av? Hvorfor er det så vanskelig?

Hvordan går du fra verdi til strategi?

Da vi startet Hive Consulting, var det viktig for oss at vi bygget selskapet på en sterk grunnmur av våre egne verdier. Vi har skrevet litt om hvordan vi fant disse verdiene tidligere, men har fått en del spørsmål om hvordan vi har laget en strategi basert på dem. Det høres så ullent ut for de fleste som ikke har jobbet på denne måten før.

Vi har derfor skrevet en ny artikkel, som viser hvordan vi har operasjonalisert vår aller sterkeste felles verdi.

For oss er det viktig å følge opp kunden slik at de føler de får verdi for pengene, og konsulenten slik at vedkommende er motivert, lærer nye ting og har det bra. Vi har over tid utarbeidet et rammeverk, og for noen uker siden leste vi en artikkelen skrevet av Jannecke hos CustomerC, «Bad Profit»: Den usynlige trusselen bak fallende lojalitet i banksektoren.  Dette inspirerte oss til å ta en ekstra kikk oss selv og vårt arbeid i konsulentbransjen rundt kundeopplevelse.

Den siste tiden har vi sett flere vellykkede gründeren gå ut på LinkedIn og snakke om at retning er mye viktigere enn fart når du skal etablere en bedrift, en tjeneste eller et produkt. Uttalelsene har vært myntet på de som forsøker å etablere noe nytt i et vanskelig marked, og har handlet om at riktig retning er viktigere enn høy fart, og at du ikke må miste motet.