Hva vi lærte av å følge folk gjennom livskriser

Gjennom livet vil vi alle oppleve at det skjer triste ting med folk rundt oss. Med familie, venner eller kolleger. Det kan være alvorlig sykdom, psykiske lidelser eller at noen som står dem nær går bort. Vi i Hive Consulting har både fulgt venner og kolleger gjennom slike kriser, og vi har vært gjennom dem selv.

Gjennom arbeidet vårt med å få kolleger tilbake på jobb, har vi møtt psykologer og ansatte på NAV som har delt historier om sykemeldte som ikke har blitt fulgt opp av arbeidsgiver. Folk som føler seg glemt og utestengt. Opplevelsen av at ingen på jobben bryr seg skaper mye bitterhet og sinne, og gjør det enda vanskeligere å komme tilbake. 

Det kan virke som om en del arbeidsgivere forventer at det offentlige og den ansatte sammen skal få personen tilbake på jobb. At de selv ikke har ansvar. Men dette er feil. Arbeidsgiver har absolutt et ansvar, ikke bare moralsk, men også juridisk. 


Når noen rundt oss går gjennom noe vanskelig, er det letteste å se en annen vei. Fortsette de travle livene våre, og regne med at noen andre hjelper dem. At noen andre trår til. Det letteste er å tenke at man ikke ønsker å legge sten til byrden med å trenge seg på eller mase. Det letteste er å tenke at man ikke har lyst til å si eller gjøre noe som er feil. Det letteste er å ikke ta inn over seg den smerten andre mennesker bærer på.

Men det letteste er ikke alltid den beste løsningen. Er man virkelig en god leder, en god kollega eller en god venn hvis man lar noen møte sitt livs tøffeste kamp alene? Er det virkelig lettere å unngå en person mens han eller hun er syk, enn å måtte leve med den dårlige samvittigheten for at man ikke stilte opp?


Jeg tror at et stort hinder for å bry seg, er at man ikke vet hvordan man skal gjøre det. Hva skal man si til noen som akkurat har mistet en av sine nærmeste? Hva skal man snakke om med noen som ligger på sykehus med kreft? Hva sier man til en person som forteller at de har møtt veggen og ikke klarer å se verdien i seg selv? Hva kan man si eller gjøre for at de skal få det litt bedre? 


Etter å ha vært involvert i mange slike situasjoner, tror jeg at vi har funnet svaret:

  • Ingen ting du sier eller gjør vil ta bort det vonde!

Men det at du er der er til enorm hjelp og støtte.

Du skal også tråkke veldig feil for å gjøre situasjonen verre. Senk ambisjonene og innse at du ikke kan gjøre annet enn å være der. Ikke vær redd for å bry deg. Ikke vær redd for å si noe som kan tolkes feil. Det at du er en av dem som tør å være der, sier mer enn tusen ord. Og kommer du ikke på noe å si, er en klem alltid en veldig god løsning. Kanskje er det til og med bedre med fysisk nærhet enn ord?

Det å besøke en veldig syk person på sykehus kan være ubehagelig og minne oss på vår egen sårbarhet. Men vær takknemlig for at det ikke er du som er syk. Det kan være vanskelig å vite hva man skal snakke om og mange ganger kan samtalen gå tregt. Den du besøker er jo tross alt syk og tom for energi. Men ikke la det stoppe deg. Ta heller med en annen venn på sykehuset. Om den syke ikke orker å snakke så mye, setter han eller hun helt sikkert stor pris på å bli underholdt en times tid. Og tro meg: Det vil bli husket at du var en av dem som stilte opp da det var vanskelig.

Det er én ting vi vil oppfordre deg til å tenke på. Når noen er alvorlig syk, eller har mistet noen som står dem nær, er det normalt å se seg selv i deres situasjon. Mange opplever dette så sterkt at de som står midt oppe i det tragiske selv må trøste de som kommer for å trøste dem. Prøv å holde følelsene dine i sjakk. Sett den andre personen foran deg selv, og ikke vær en ytterligere belastning.

At man skal stille opp for venner og familie virker kanskje som en selvfølge. Men hva med folk på jobben? Må vi stille opp for dem også? Hvis du vil at jobben din skal være mer enn en arbeidsplass, så mener jeg definitivt at du må stille opp for kolleger også. Ved å aktivt følge opp kolleger som er sykemeldt, viser du både at du bryr deg, og at de er viktige for arbeidsplassen

Balansegangen rundt oppfølging er vanskeligere som leder enn som venn. Man må finne en balanse mellom det å vise at man bryr seg og at den som er sykemeldt føler et utilbørlig press for å komme seg tilbake på jobb. Det gjelder å vise at personen betyr noe for arbeidsplassen og at kollegiet gleder seg til å få vedkommende tilbake på jobb, uten at han eller hun føler seg presset til å gå tilbake på jobb før de er klar for det. 

Så sant det lar seg gjøre, vær åpen om hva som har gjort at vedkommende er sykemeldt. Vi har opplevd at det legger ekstra byrde på den sykemeldte å måtte skjule hva som skjer. Åpenhet er som oftest den beste løsningen.

Ikke vær redd for å ta kontakt, men la den sykemeldte selv bestemme om de orker en prat eller et møte. Det er bedre med en telefon eller melding for mye enn en for lite. Vær tydelig på at du ikke forventer at de tar telefonen hvis de ikke orker. Det gjelder å sørge for at den som er sykemeldt fortsatt føler seg involvert og engasjert i arbeidsplassen, samtidig som de har ro til å jobbe seg gjennom det som har gjort dem sykemeldt.

Sett deg inn i hva de går gjennom, Snakk med en lege eller psykolog eller noen som er vant til å jobbe med det som feiler din kollega, og få råd. Forbered kollegene på hva som kommer. Fortell dem hva de kan forvente og hva du forventer at dem for å hjelpe kollegaen tilbake i jobb.

Når vedkommende er klar for å jobbe igjen, la han eller hun komme gradvis tilbake. Finn oppgaver som er givende, men ikke som ikke er alt for krevende, og som ikke haster. Begynn gjerne med en dag i uken, og utvid når den sykemeldte er klar for flere oppgaver.

Noen ganger kan det være lurt at den sykemeldte får fortelle historien sin til kollegiet i plenum før returen til jobb. Da slipper vedkommende å fortelle den samme historien mange ganger, og kollegene slipper å gå rundt og lure på hva som har skjedd.

Hvis vedkommende er konsulent, blir ofte veien tilbake til jobb litt ekstra kronglete. Man er ofte avhengig av at konsulenten kan komme tilbake i oppdrag. Dette blir litt lettere hvis konsulenten allerede sitter i et langvarig oppdrag. Vår erfaring er at kunder som regel er villige til å spille på lag for å få konsulenten tilbake på jobb. Det er uansett viktig å være åpen overfor kunden på at konsulenten vil trenge litt tid på å fungere 100%. Kompenser heller med reduserte priser i en periode, slik at det som leveres er i henhold til det kunden betaler for.

Neste
Neste

Hva har vi lært av å ansette 200 senior teknologer?