Del 1: Hva er poenget med Relasjonsledelse?
Bildet er AI-generert.
Gjennom de 20 årene vi har praktisert Relasjonsledelse, har vi møtt en del fordommer og misforståelser. Mange tror at Relasjonsledelse handler om å skape kos og hyggelig stemning, uten fokus på resultater og ambisjoner. Relasjonsledelse handler nemlig ikke om å være snill. Det handler heller ikke om å unngå konflikter, senke kravene eller skape en arbeidsplass hvor alle går rundt og føler seg varme om hjertet mens resultatene uteblir.
Gjennom disse 20 årene har vi møtt de samme fordommene igjen og igjen. Mange tror relasjonsledelse handler om kos, hygge og lave skuldre. Som om målet er å gjøre arbeidsplassen til en blanding av en familiehyttetur og en mindfulness-retreat. Det kunne knapt vært lenger fra sannheten.
Relasjonsledelse er fundamentet som gjør høye ambisjoner mulige å gjennomføre. Når mennesker opplever tillit, kjenner hverandre godt og tør å utfordre hverandre, skapes det en kultur hvor både menneskene og resultatene kan blomstre.
Grunnmuren i Relasjonsledelse er et positivt menneskesyn. Det å ha troen på at alle mennesker har noen kvaliteter som kan bidra positivt. Troen på at alle ønsker å gjøre en god jobb til det beste for fellesskapet. Det er med andre ord basert på tillit. Og som vi har sett over mange år: Tillit avler tillit. De som får tillit er villige til å gå langt for å vise at de er denne tilliten verdig.
Relasjonsledelse fungerer i hovedsak på to plan. Det første planet er gode relasjoner mellom leder og ansatte. Ved å virkelig kjenne sine ansatte, vil en leder vite hva de er gode til og hva de er motivert for. Denne kunnskapen kan lederen benytte til å skreddersy en arbeidshverdag hvor de ansatte får jobbe med oppgaver de både er flinke til og som de liker å jobbe med. Samtidig sørger man for at de jobber minst mulig med oppgaver de ikke mestrer og ikke liker å jobbe med. Man bruker kunnskapen til å dyrke det positive og dempe det negative. Og man bruker egen kunnskap om både de ansatte og oppgavene som skal gjøres til å sette sammen team som til sammen har de egenskapene som skal til for at teamet skal levere på høyt nivå.
Det andre planet er de ansattes relasjoner til hverandre. Gjennom å kjenne hverandre på et litt dypere plan, blir det enklere å ha respekt for hverandre og skape en plattform av psykologisk trygghet. Et team hvor folk tør å bidra i diskusjoner og dele egen kunnskap, hvor de tør å være i opposisjon, hvor folk tør å innrømme at de ikke forstår eller uttrykker sin egen tvil, er et team som er i stand til å ta gode beslutninger.
MIT gjorde i 2012 en studie på hva det var som gjorde at enkelte team konstant leverte gode resultater, mens andre tilsynelatende like team leverte dårlig. Ting som intelligensen til deltakerne, ferdighetene deres, antall års erfaring og nivå på utdanning hadde betydning for nivået de leverte på. Men ikke mer enn ca 50%. De resterende 50% kom i fra måten medlemmene i teamet kommuniserte på.
De høytfungerende teamene hadde en kommunikasjon som var kjennetegnet av:
Alle snakker og lytter tilnærmet likt
Medlemmene er vendt mot hverandre, og samtalene er energiske
Medlemmer snakker direkte med hverandre, de går ikke til sjefen for å ta opp ting.
Medlemmer søker inspirasjon utenfor teamet
Gode relasjoner er med på å gjøre slike høyt fungerende team mulige. Og de behøver ikke å oppstå tilfeldig. Gjennom målrettet arbeid, kan alle team bli mye bedre på dette. Mer om det i de følgende blogpostene.