Hvorfor er moderne systemutvikling en utfordring for de yngre?

For litt siden hadde vi en prat med en IT-leder vi har stor respekt for. Hun fortalte litt om deres erfaring når det kom til utviklere og bruk av AI-verktøy. De så et tydelig skille mellom de yngste utviklerne og de som var litt eldre. De som var mest positive til å ta i bruk slike verktøy var de som hadde rundet 40 og som hadde en del erfaring. De som var mest skeptiske var de yngre.

Det hører virkelig til sjeldenhetene at det er de eldre omfavner tekniske nyvinninger, mens de yngre rynker på nesen. Men dette er en historie vi hører fra flere hold. Vi hører også om en frykt for at bruk av AI innen systemutvikling skal gjøre det vanskeligere for nyutdannede å komme inn på arbeidsmarkedet. Hva kommer dette av?

AI har på mange måter bare forsterket en trend vi har sett over tid. Det stilles helt andre krav til en utvikler i dag enn for 10 år siden. Før ble utviklerne som oftest involvert etter at beslutningen var tatt. Det var andre som formulerte hypoteser, bygget forretningscase og bestemte hva man skulle prioritere. I dag blir de i større grad involvert i selve beslutningen. Flere og flere bedrifter går over til en eller annen form for produktorganisering og kryssfunksjonelle, autonome team har blitt mer vanlig. 

Det er en ganske stor forskjell på et tverrfaglig team og et kryssfunksjonelt team. Et tverrfaglig team består av eksperter innen flere områder. Et kryssfunksjonelt team består av medlemmer som har ett eller to områder hvor de er eksperter, men de har også en grunnleggende forståelse for de andre fagfeltene i teamet. De har det amerikanerne kaller “t-shaped skills”.

Ideelt sett ønsker du altså at utviklerne dine ikke bare skal kunne kode. Du vil at de skal kunne litt om forretningen, litt om juss, litt om sikkerhet, litt om drift, litt om metodikk osv. Dette er ting man kun får gjennom erfaring. Du starter gjerne arbeidslivet som ekspert, og tilegner deg breddekompetanse på veien. Du har altså gått fra å være spesialist til å være en generalist med dybdekompetanse.

Når man tar i bruk AI-verktøy hvor koden genereres automatisk, forsterkes behovet for utviklere med t-shaped skills. Behovet for en effektiv kodespesialist er ikke der i samme grad. Man trenger heller noen som er flinke til å formulere hva behovene er, både forretningsmessige og tekniske. Utvikleren går fra å være den som lager koden til å ha en kontrollfunksjon.

Det er disse tingene som gjør de erfarne utviklerne enda mer verdifulle enn før. De yngre utviklerne, de som fremdeles er tekniske spesialister, sliter mer med å se sin naturlige plass i det nye økosystemet. For de som er i ferd med å utdanne seg til å bli IT-ingeniører virker det enda vanskeligere enn før å komme inn på arbeidsmarkedet.

Er det noe vi kan gjøre for å hindre at vi får en tapt generasjon av systemutviklere?

Vi mener at høgskolene og universitetene i Norge til en viss grad bommer med utdanningen de tilbyr. Det er for stort fokus på teori og for lite på praksis. Det er for stort fokus på teknologi, og for lite på forretning og innovasjon.  

Kanskje vi kan la oss inspirere av Frankrike? Der har man mulighet til å velge et utdanningsløp som tilbyr betydelig mer praksis enn på universitetene. Man får mulighet til å finne en arbeidsgiver som dekker kostnadene til skole og i tillegg betaler litt lønn. Man er to dager i uken på skole og 3 dager på jobb. Arbeidsoppgavene på jobb er tilpasset undervisningen på skolen. Arbeidsgiver får skattefradrag for å inngå slike avtaler, og når utdanningen er ferdig fortsetter elevene ofte hos den samme arbeidsgiveren. De stiller sterkt i arbeidsmarkedet fordi de har skaffet seg såpass mye praktisk erfaring.

Burde vi tenke i de samme banene i Norge? Vil 2-3 år med slik hospitering for norske studenter gjøre at de allerede er seniorer når de kommer ut på arbeidsmarkedet?