Viktigheten av livslang avlæring
Det snakkes mye om viktigheten av livslang læring, men det snakkes alt for lite om livslang avlæring. Det er nemlig slik at ganske mye av det vi lærer forandrer seg over tid, og enkelte ting var faktisk feil allerede da vi lærte det. Vi visste bare ikke bedre.
Mens vi som vokste opp på 70-tallet lærte at hovedstaden i Sovjetunionen het Moskva, må dagens unge pugge navnene på 15 land og hovedsteder for å dekke det samme geografiske området.
For de av oss som har forsøkt å følge gode råd om kosthold, har det også vært vanskelig å henge med. Karbohydrater har gått fra å være bra til å være dårlig. Fett har gått fra å være noe man bør unngå, til at det ikke er så ille som vi trodde. Farene ved konsum av rødt kjøtt snakket man lite om før, men i dag vet vi bedre.
Den kanskje største endringen har kommet i hva som er greit og ikke-greit å si. Ord og begreper som var dagligdagse da vi var unge, kan man havne i problemer for å bruke i dag. Dette har vært en avlæringsprosess som har vært vanskelig for mange av oss. Men det har også vært nødvendig å våkne opp for tanken om at ord skaper holdninger og handlinger og at de kan såre og skade.
Det samme gjelder teknologier og metoder. De som driver med systemutvikling står foran en tid hvor man ikke bare må lære seg en ny teknologi og noen nye verktøy, man må også avlære seg måten vi har gjort ting på før. For det å få AI-verktøy til å fungere krever en helt annen tilnærming enn vi har hatt før. Å få dette til å fungere krever at vi tar noen steg tilbake, og lager oss en helt ny måte å jobbe på.
Historien er full av gode eksempler på bedrifter og mennesker som fikk suksess gjennom å stoppe opp, avlære sine egne sannheter og gå videre på en ny måte.
IBM gikk fra å være et hardware-firma til å satse mer på software. Dette reddet dem fra konkurs og ga dem suksess i mange år.
Apple gikk fra å lage nisjeverktøy til å lage konsument-nære løsninger som iPod, iPhone, iPad og så videre. Fra å være en bedrift som var på vei til IT-bransjens glemmebok, gikk de til å være et av verdens mest verdifulle selskap.
Gjengen bak Slack skulle redde verden med gode verktøy for prosjektledere. Som så mange andre gründere måtte de avlæres det de trodde verden trengte. I stedet fant de ut at det verden trengte var et internt verktøy de hadde laget for å kommunisere bedre sammen.
Fra idrettens verden finnes det også gode eksempler.
I 2012 var Serena Williams verdens beste kvinnelige tennisspiller. Så møtte hun Patrick Mouratoglou, som fortalte henne at det var mye hun kunne forbedre. Sammen avlærte de mye av måten hun spilte tennis på, endret måten hun svingte rackerten på, måten hun analyserte kamper på forhånd og måten hun trente på. Resutlatet ble at hun dominerte enda mer og forlenget karrieren sin med flere år.
Tiger Woods endret sving-teknikken sin flere ganger under karrieren. Dette er en svært krevende øvelse for en golf-spiller, som har terpet på å gjøre akkurat det samme hver gang. Endringene gjorde at han fikk færre skader, spilte mer konsistent og til slutt at han klarte å være på topp også mot slutten av karrieren.
Bevisst avlæring er en investering, og den kan ha stor risiko. Selskapene og idrettsutøverne over tok en stor sjanse da de avlærte det de trodde var riktig, og satset på noe annet. Felles for dem alle var at de tydelig kunne se at de ikke lyktes med det de gjorde. De så at de sakket akterut og i beste fall opplevde stagnasjon.
Det er denne mangelen på momentum som kanskje er det beste tegnet på at du bør sette deg ned og vurdere om dine etablerte sannheter virkelig stemmer. Hvis du opplever at du ikke har fremgang eller at andre har mer fremgang enn deg, er det kanskje på tide å tenke gjennom om det du gjør er riktig?
